Hapesira,kjo deshire e pashtershme e fuqise qe rritet, sa e huaj duket ne castet e dobesise...Kendi i erret ,ku mund te gjendet strehe,veshtrohet ethshem e ruhet ankthshmerisht nga dobesia qe rritet...Te gjithe drejt kendit te erret e mos harroni te skalisni veshtrimin tuaj 'te denje',ne fytyre...pa te nuk mbrohet kendi i erret,nuk ka legjitimitet,po ne fund te fundit nuk eshte e veshtire;frika eshte shoqeruesja e persosur e dobesise,fytyrat qe di te gdhende te lene te mahnitur me aftesine e kthimit te shemtise ne 'art'...Ka nje deshire te cmendur te njohe perbuzjen,por nuk mund te shkoje kurre pertej urrejtjes...Vetem fuqia di te perbuze....
Hapesira eshte tager e fuqise qe rritet,fuqise qe ndjen gurgullimin e brendshem te energjise...Kjo energji nuk mund te qendroje me brenda caqeve te se shkuares,atyre te percaktuara per te nga rrethanat e koha,por kerkon te shpertheje ,te clirohet prej vargojve te thurur per te... Fuqia perpelitet ,gjarperi duhet te dale prej lekures se vjeter,per nje te re....
Zgjerim kerkohet,hapesire kerkohet,permiresim kerkohet,sepse ku ka fuqi qe rritet ka permiresim; fuqia nuk perkeqeson kurre ate qe e zoteron ,por mund te perkeqesoje ate qe zoterohet...Ne fund te fundit,fuqia si gjithcka do te mbijetoje me cdo kusht...
Hapesire per te thithur ajer te paster,per te permiresuar 'mushkerite' e saj,per te vrapuar e keshtu permiresuar 'muskujt' e saj,per te kercyer e keshtu permiresuar harmonine 'me vetveten',per te kenduar e keshtu permiresuar 'shpirtin' e saj,per te vezhguar sa me larg, larg e keshtu permiresuar fuqine depertuese te 'syve' te saj e pse jo hapesire per te pasuruar 'mendjen' e saj; jane te thjeshta nevojat e saj....
Gjithcka qe rritet kerkon hapesire,kerkon dicka qe si perket,kerkon nje teresi te re,kerkon te dhunoje e mbi dhunen te ngreje veten,te permiresoje veten..Ah dhuna,kjo forme e paqyteteruar, por njekohesisht kaq e natyrshme dhe e moralshme kur kerkohet permiresim,eshte veprimi thelbesor qe perfshin cdo qelize te fuqise qe rritet e nuk mund te ndalohet kurrsesi...Perjetesine zoteron ashtu si cdo gje ne thelbin e natyres,prandaj dhe eshte e pamposhtur ne malin e vet,si nje hyjni e gjithepushtetshme...
Hapesire e ka emrin domosdoshmeria qe duhet te pushtoje nje shpirt e vetem atehere mund te ndihet plotesia e qenies...Larg kendit te erret,atje duhet te burgosen varrpakallurit e predikuesit e vdekjes....Jeta eshte hapesire....





