Germadhat...ku ka germadha ka edhe hije e ku ka hije ,nje padrejtesi vazhdon te trimfoje fale moskokecarjes te se gjalleve...per Germadhat perkujdeset natyra...njeriut i takon ti zhvarrose ato germadha,te nxjerre hijet e tu kerkoje falje me veprat e tij,sepse ku ka nje germadhe ka nje padrejtesi...
Nje padrejtesi te natyrshme e atehere ti kerkojme falje hyjnive per nevojat tona,qe ato vete na i dhane,ose nje padrejtesi njerezore e atehere ti kerkojme falje hijeve me veprat tona te drejta,qe ato padrejtesi te mos riperseriten ne perjetesi.
Cfare jemi perpara germadhave pervec pasardhes te padrejtesise se kaluar e ndoshta harruar...Por nje padrejtesi nuk duhet harruar kurre,perndryshe dhunojme drejtesine,perdhunojme shpirtrat e atyre qe dhuruan jeten per drejtesi...
Cdo Germadhe ka qene ndertese e cdo ndertese ka nje histori,e cdo histori mbart nje mesim jete...Nje mesim e kam emrin kelthet germadha e nuk e meritoj moskokecarjen prej teje...Ne fund te fundit shprehet e deshperuar,jam une pa je ti....Ti pa mua je thjesht kafshe,sado te pispillosesh e te pretendosh te fshehtat e pazbulueshme ....ti me shpirtvogelsine tende prej plebeu merindezes,je nje 'asgje' para meje....Une jam mesuesi me i mire qe ke patur ndonjehere,kuptoje,perndryshe do asgjesosh vetveten dhe mua...Ah,c'duar te mrekullueshme me krijuan,sa gjak me mbrojti e ne c'duar ta pagdhendura rashe... O Fat i keq i gjerave qe kane nje fillim,erdhi radha ime,merrme ....
Cdo Germadhe fisnike eshte shprehje e nje shpirti qe eshte flijuar per te,perndryshe kalbesira nuk do e lejonte kurre te ngrihej,sepse kalbesira do te perth.ithe shpirtra te pasur...fatmiresisht hyjnite mbrojne me xhelozi te miren e te keqen e vec duke paguar kalbesiren lejojne ngritjen e fisnikes...e si do mund te ishte ndryshe...ne jemi njerez,nuk jemi bime barishtore....





